Kyssesyken og blodgivning

Av Kyssesyken.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Du kan ikke gi blod mens du har en aktiv kyssesyke, og det gjelder en karanteneperiode etter at du er blitt frisk før du kan gi blod igjen. Nøyaktig hvor lenge du må vente, avhenger av regelverket til blodgivertjenesten, og dette kan endre seg over tid. Derfor bør du alltid sjekke gjeldende regler direkte med Blodbanken eller blodgivertjenesten der du bor.

Mange blodgivere lurer på hva som gjelder etter en gjennomgått kyssesyke, siden viruset blir liggende i kroppen livet ut. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor sykdommen er relevant for blodgivning, hvorfor det finnes en karantene, og hvorfor det ikke er lurt å stole på et bestemt antall uker fra en nettartikkel. Vi bygger videre på det du finner i artikkelen om hvordan kyssesyken smitter.

Hvorfor kyssesyken er relevant for blodgivning

Blodgivning stiller strenge krav til giverens helse, både for giverens egen del og for sikkerheten til den som skal motta blodet. Ved en aktiv infeksjon som kyssesyken er du selv syk og medtatt, og kroppen trenger ro til å bli frisk. Det ville uansett ikke være forsvarlig å tappe blod fra en person i en slik tilstand.

I tillegg finnes Epstein-Barr-viruset ikke bare i spytt, men også i blodet, særlig i den aktive fasen av sykdommen. Selv om spyttsmitte er den vanligste smitteveien, er dette grunnen til at viruset i teorien også kan overføres gjennom blodoverføring. Blodgivertjenesten tar høyde for slike forhold i regelverket sitt, nettopp for å beskytte mottakerne. Mer om hvordan sykdommen påvirker kroppen finner du i artikkelen om hva kyssesyken er.

Du kan ikke gi blod under sykdommen

Så lenge du har en aktiv kyssesyke – med feber, vond hals, hovne lymfeknuter og uttalt tretthet – skal du ikke gi blod. Dette er en selvfølge både ut fra hensynet til deg selv og til blodmottakeren. Du bør heller ikke møte opp til en avtalt blodgivning hvis du er blitt syk siden forrige gang, men i stedet gi beskjed til Blodbanken.

Det samme gjelder om du er i tvil om du kan ha kyssesyken, for eksempel med begynnende symptomer eller etter kjent smitte i nær omgangskrets. På grunn av den lange inkubasjonstiden kan du dessuten være i en tidlig fase uten å vite det. Ved enhver usikkerhet om egen helse er hovedregelen at du utsetter blodgivningen og kontakter blodgivertjenesten for råd.

Karantene etter at du er blitt frisk

Etter en gjennomgått kyssesyke må du vente en periode – en såkalt karantene – før du kan gi blod igjen. Hensikten er å være på den sikre siden med tanke på både din egen restitusjon og sikkerheten for blodmottakeren. Kyssesyken kan gi et langtrukkent forløp med rekonvalesens over flere uker, og det er fornuftig at kroppen er tilbake i full form før man gir blod.

Hvor lang denne karantenen er, bestemmes av blodgivertjenestens gjeldende regelverk, og det er nettopp her det er viktig å ikke stole på et bestemt antall uker fra en nettartikkel. Slike regler kan variere og oppdateres over tid, og de kan avhenge av lokale forhold. Det eneste riktige er å spørre Blodbanken direkte om hva som gjelder for deg akkurat nå. Se også den generelle omtalen i artikkelen om når kyssesyken er over.

Hvorfor du bør sjekke med Blodbanken

Regelverket for blodgivning forvaltes av blodbankene og blodgivertjenesten, som gjør nøye vurderinger av hvem som kan gi blod og når. Disse reglene bygger på oppdatert kunnskap og hensyn til pasientsikkerhet, og de kan justeres over tid. En generell helseartikkel som denne kan derfor aldri erstatte den konkrete informasjonen du får fra blodbanken.

Når du kontakter Blodbanken, bør du opplyse at du har hatt kyssesyken, og gjerne når du ble frisk. Da kan de gi deg en presis vurdering av når du eventuelt kan gi blod igjen. Dette er den tryggeste og mest oppdaterte kilden, og den vi anbefaler alle å bruke fremfor å prøve å regne ut karantenen på egen hånd. Det samme prinsippet gjelder ved andre helsespørsmål knyttet til blodgivning.

Blodgivning og andre EBV-liknende infeksjoner

Det er verdt å nevne at kyssesyke ikke alltid skyldes Epstein-Barr-viruset. En del tilfeller med samme sykdomsbilde skyldes cytomegalovirus (CMV), og CMV er i seg selv relevant for blodgivning, blant annet fordi det kan være viktig for enkelte sårbare mottakergrupper. Dette er en av grunnene til at blodgivertjenesten uansett gjør grundige vurderinger, uavhengig av akkurat hvilket virus som lå bak sykdommen din.

For deg som giver er ikke poenget å finne ut nøyaktig hvilket virus du hadde, men å opplyse blodbanken om at du har hatt en mononukleoseliknende sykdom, slik at de kan vurdere situasjonen. Har legen tatt blodprøver som viser hva slags infeksjon det dreide seg om, kan det være nyttig informasjon å ha med. Uansett er det blodbanken som avgjør hva som gjelder, basert på det fullstendige bildet av helsen din.

Hva med tidligere gjennomgått kyssesyke?

Har du hatt kyssesyken for lenge siden og er helt frisk nå, er du som regel en fullverdig blodgiver på lik linje med andre. At du bærer Epstein-Barr-viruset latent i kroppen, slik nesten alle voksne gjør, er i seg selv ikke til hinder for blodgivning. Det er den ferske, aktive infeksjonen og den påfølgende karanteneperioden som er relevant, ikke det at du en gang i tiden hadde sykdommen.

Skulle du være i tvil om noe rundt egen historikk – for eksempel om du har hatt kyssesyken, eller om du fortsatt er i karantene – er svaret alltid det samme: ta det opp med Blodbanken. De vil kunne vurdere din situasjon ut fra gjeldende regler. På den måten bidrar du til trygg blodgivning uten å måtte holde styr på detaljene i regelverket selv. Vil du forstå immunitet bedre, se artikkelen om om man kan få kyssesyken flere ganger.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg gi blod mens jeg har kyssesyken?

Nei. Du kan ikke gi blod under en aktiv kyssesyke, både av hensyn til deg selv og til blodmottakeren. Vent til du er frisk og karantenetiden er over. Les om når kyssesyken er over.

Hvor lenge må jeg vente før jeg kan gi blod igjen?

Det gjelder en karanteneperiode etter tilfriskning, men den nøyaktige lengden bestemmes av Blodbankens gjeldende regler og kan endre seg. Kontakt Blodbanken for et presist svar for din situasjon.

Kan jeg gi blod hvis jeg hadde kyssesyken for flere år siden?

Som regel ja, hvis du er helt frisk. At du bærer viruset latent, slik nesten alle voksne gjør, er i seg selv ikke til hinder. Sjekk likevel med Blodbanken om du er usikker. Se friske smittebærere.

Hvorfor kan ikke dere bare oppgi antall uker med karantene?

Fordi reglene forvaltes av blodgivertjenesten og kan variere og oppdateres over tid. Et fast tall i en nettartikkel kan bli utdatert. Blodbanken har alltid den gjeldende informasjonen.