Kyssesyken, MS og kreft: risikoen er reell, men liten for deg

Av Kyssesyken.com-redaksjonen · Oppdatert november 2026

Epstein-Barr-viruset (EBV), som gir kyssesyken, er sterkt knyttet til multippel sklerose (MS) og til noen sjeldne kreftformer. Har du hatt kyssesyken, er risikoen for MS omtrent dobbelt så høy som hos dem som ikke har hatt den. Den absolutte risikoen er likevel liten: Nesten alle voksne har hatt EBV, og i en stor dansk studie fikk over 99 av 100 med gjennomgått kyssesyke ikke MS i løpet av rundt 20 års oppfølging.

Mange møter tallet «32 ganger høyere risiko» når de søker på kyssesyken og MS. Her ser vi på hva studien bak tallet fant, hva det betyr for deg, hva forskningen sier om lymfom og andre kreftformer, og hvilke symptomer som er verdt å vise legen.

Nesten alle har hatt EBV – det er utgangspunktet

Epstein-Barr-viruset er et av de vanligste virusene hos mennesker. Ifølge Folkehelseinstituttet har rundt 90 prosent antistoffer mot viruset når de er 20 år, og Store medisinske leksikon anslår at om lag 95 prosent av voksne har hatt det. Små barn merker ofte lite til smitten, mens ungdom og unge voksne oftere får kyssesyken – se hvem som får kyssesyken.

Etter smitten blir viruset liggende i dvale i noen av kroppens hvite blodceller resten av livet. Hos friske holder immunforsvaret det i sjakk. Denne latente infeksjonen er normal og ikke et tegn på at noe er galt.

Dette er nøkkelen til tallene videre. Når nesten alle bærer viruset, mens MS og de aktuelle kreftformene er sjeldne, kan ikke EBV alene være nok til å gi sykdom. Derfor forblir risikoen for den enkelte lav, selv når en relativ økning høres dramatisk ut.

Hva fant den store MS-studien fra det amerikanske militæret?

Den viktigste studien ble publisert i Science i januar 2022 av en forskergruppe ved Harvard, med Kjetil Bjørnevik og Alberto Ascherio i spissen. De brukte lagrede blodprøver fra mer enn 10 millioner unge voksne i aktiv tjeneste i det amerikanske militæret, som tar blodprøver av tjenestefolkene med jevne mellomrom. Av disse fikk 955 diagnosen MS mens de var i tjeneste.

Fordi prøvene var tatt lenge før sykdommen brøt ut, kunne forskerne se hvem som ble smittet av EBV, og når. Risikoen for MS økte rundt 32 ganger etter EBV-smitte, men ikke etter andre virus – heller ikke cytomegalovirus (CMV), som smitter på lignende måte. Et blodmerke for skade på nervefibre steg først etter EBV-smitten. Av de 801 personene med MS som ble analysert i detalj, var alle unntatt én smittet av EBV før diagnosen.

Forskerne konkluderte med at funnene ikke kan forklares av kjente risikofaktorer, og at EBV trolig er den viktigste årsaken til MS. Men studien sier ikke at EBV-smitte vanligvis fører til MS. Den sier at MS nesten aldri oppstår uten EBV.

Hva betyr «32 ganger høyere risiko» for deg?

Tallet 32 sammenligner personer som ble smittet av EBV i løpet av studien, med personer som forble uten viruset. Den siste gruppen er liten, og nesten ingen av dem fikk MS. Når utgangspunktet er nær null, kan selv en liten risiko bli mange ganger større. Fordi så få forble uten EBV, er det nøyaktige tallet dessuten usikkert – retningen er tydelig, men «32» er et anslag.

For deg som har hatt EBV – altså nesten alle – er risikoen omtrent den samme som for befolkningen generelt. Den er ikke 32 ganger høyere enn naboens, for naboen har trolig også hatt viruset. Norsk MS-register og biobank anslår i årsrapporten for 2025 at nesten 16 000 personer i Norge lever med MS. Det tilsvarer 283 per 100 000 innbyggere, og rundt 500 får diagnosen hvert år.

Snudd rundt: Mer enn 997 av 1000 nordmenn har ikke MS, og de aller fleste av dem bærer EBV. MS oppdages vanligvis i 20–40-årsalderen, og rundt sju av ti i MS-registeret er kvinner. Befolkningstall kan ikke gjøres om til en personlig prognose, men de viser hvor sjelden sykdommen er.

Gir kyssesyken høyere MS-risiko enn stille EBV-smitte?

Ikke alle som smittes av EBV, får kyssesyken. Spiller det en rolle at du faktisk ble syk? Forskningen tyder på det. En metaanalyse fra 2010 (Handel m.fl., PLoS One) samlet 18 studier med over 19 000 MS-pasienter og fant at de som hadde hatt kyssesyken, hadde omtrent 2,2 ganger så høy MS-risiko som de som ikke hadde hatt den. En eldre metaanalyse fra 2006 fant 2,3.

Siden de aller fleste har hatt EBV, består sammenligningsgruppen for det meste av folk som ble smittet uten å bli merkbart syke. Kyssesyken er derfor i praksis knyttet til omtrent dobbelt så høy MS-risiko som en stille EBV-smitte. Hvorfor, vet forskerne ennå ikke sikkert.

Hva betyr det i praksis? En dansk studie (Nielsen m.fl., Archives of Neurology 2007) fulgte 25 234 personer som hadde hatt kyssesyken, i snitt drøyt 20 år hver. I den perioden fikk 104 av dem MS – omtrent fire av tusen. Over 99 av 100 fikk altså ikke sykdommen, og risikoen var ikke høyere etter et tungt forløp enn etter mild kyssesyke.

Kyssesyken og Hodgkins lymfom

Hodgkins lymfom er en kreftsykdom i lymfesystemet. Ifølge Store medisinske leksikon får rundt 140 nordmenn sykdommen hvert år, flest i alderen 10–30 år og over 60 år, og de fleste blir helbredet. EBV regnes som én av årsakene. Hvordan legen skiller kyssesyken fra blodsykdommer, kan du lese om i kyssesyken, lymfom og leukemi.

Danske og svenske forskere fulgte 38 562 personer som hadde hatt kyssesyken (Hjalgrim m.fl., Journal of the National Cancer Institute 2000). Av dem fikk 46 Hodgkins lymfom – omtrent én av 840, eller rundt 2,5 ganger så mange som de om lag 18 tilfellene man ville ventet. Den økte risikoen var størst de første årene og avtok deretter, selv om den kunne spores i opptil to tiår. Totalt sett fikk gruppen ikke mer kreft enn forventet.

En oppfølgingsstudie fra samme gruppe (New England Journal of Medicine 2003) viste at økningen bare gjelder Hodgkins lymfom der svulsten inneholder EBV. For denne typen var risikoen omtrent fire ganger så høy, og forskerne anslo at det typisk gikk rundt fire år fra kyssesyken til lymfomet ble påvist. For Hodgkins lymfom uten EBV fant de ingen sikker økning.

Burkitts lymfom og nesesvelgkreft er svært sjeldne i Norge

Det var i celler fra Burkitts lymfom hos afrikanske pasienter at EBV ble oppdaget i 1964. I Ekvatorial-Afrika står den endemiske formen for 30–50 prosent av krefttilfellene hos barn, og der ser malaria ut til å svekke kroppens kontroll med EBV-infiserte celler. Ellers i verden er sykdommen sjelden, med rundt tre nye tilfeller per million innbyggere i året. I Norge ble det ifølge Kreftregisterets tall, gjengitt i Store medisinske leksikon, påvist ni tilfeller hos voksne i 2022.

Nesesvelgkreft (kreft i rommet bak nesen, nasofarynks) er i sin vanligste form sterkt knyttet til EBV. Sykdommen er mye vanligere i Sør-Kina, med 15–50 nye tilfeller per 100 000 innbyggere i året. I Norge var det ifølge Helsedirektoratets handlingsprogram for hode-halskreft 19 nye tilfeller i 2014, tilsvarende 0,4 per 100 000.

De store geografiske forskjellene viser at viruset alene ikke forklarer disse kreftformene; malaria, arv og miljø spiller inn. For en nordmann som har hatt kyssesyken, er de så sjeldne at de ikke er noe å gå og bekymre seg for.

Hvorfor en sammenheng ikke betyr at du blir syk

Relativ risiko forteller hvor mye en risiko endrer seg, ikke hvor stor den er. Dobbelt så høy risiko for noe som rammer svært få, er fortsatt en liten risiko. Tabellen setter tallene fra studiene side om side med hva de betyr i praksis.

Forskerne mener at EBV trolig er en nødvendig brikke for MS, men ikke nok alene. Arvelige anlegg, særlig visse vevstypegener (HLA), lavt vitamin D-nivå og røyking er andre kjente risikofaktorer, og sykdommen oppstår trolig når flere slike faktorer virker sammen.

Forskningen begynner også å vise hvordan viruset kan bidra. Forskere ved Stanford (Lanz m.fl., Nature 2022) fant at EBV-proteinet EBNA1 ligner så mye på proteinet GlialCAM i hjernen og ryggmargen at antistoffer mot viruset også kan binde seg til dette proteinet i nervesystemet. Hvorfor immunforsvaret tar feil på denne måten bare hos noen få, er et av de store spørsmålene i feltet.

Vaksine og antivirale midler: hva forskes det på?

Det finnes ingen godkjent vaksine mot EBV, men MS-funnene har gitt arbeidet ny fart. Ifølge studieregisteret ClinicalTrials.gov har Moderna testet mRNA-vaksinen mRNA-1189 på friske 10–30-åringer, og en ny studie av samme vaksine rekrutterer nå deltakere. En variant, mRNA-1195, er testet på friske voksne, og amerikanske helsemyndigheter (NIH) har fullført en tidlig studie av en annen vaksinetype.

Så tidlige studier (fase 1 og 2) undersøker først og fremst om vaksinen er trygg og gir immunrespons. Det vil ta flere år før vi vet om en vaksine kan forebygge kyssesyken, og enda lenger før noen kan si om den forebygger MS. Vi følger utviklingen under finnes det vaksine mot EBV?

Vanlig kyssesyke behandles ikke med antivirale medisiner. Forskningen handler om hvorvidt medisiner som bremser EBV, kan hjelpe dem som allerede har MS. Forskere ved Haukeland universitetssjukehus (Torkildsen m.fl., 2024) har beskrevet en kvinne med MS og hiv som ikke fikk nye MS-attakker på nesten fem år uten MS-medisin, mens hun brukte hiv-medisinen tenofovir, som også hemmer EBV. Etter bytte til en hiv-medisin uten slik effekt kom sykdomsaktiviteten gradvis tilbake. Én pasienthistorie beviser ingenting, men slike funn er grunnen til at antivirale midler nå prøves ut i studier.

Hva kan du gjøre etter kyssesyken?

Det finnes ingen anbefalt kontroll eller screening for MS eller kreft etter vanlig kyssesyke, og du trenger ikke ta nye EBV-prøver. En positiv EBV-antistofftest viser bare at du har hatt viruset, som nesten alle andre. Hvilke tegn som bør få deg tilbake til legen, har vi samlet under oppfølging hos legen etter kyssesyken. Henger trettheten igjen, er det en langt vanligere ettervirkning – se langvarig tretthet og ME.

Røyking er en kjent risikofaktor for MS, så det er en god grunn til å la være. Ellers gjelder de samme rådene som for alle andre: Gå til lege hvis du får nye eller vedvarende symptomer, for eksempel

• tåkesyn eller nedsatt syn på ett øye, gjerne med smerter bak øyet
• nummenhet, prikking, kraftsvikt eller ustøhet som varer mer enn et døgn
• uømme, hovne lymfeknuter som vokser eller ikke går tilbake etter flere uker
• feber over lang tid, uttalt nattesvette eller vekttap uten forklaring

Slike symptomer har oftest helt andre, ufarlige årsaker, og de vurderes likt enten du har hatt kyssesyken eller ikke. Lymfeknutene kan dessuten være hovne en stund etter selve sykdommen. Se også når du bør kontakte lege og andre årsaker til hovne lymfeknuter.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg MS fordi jeg har hatt kyssesyken?

Det er svært lite sannsynlig. Kyssesyken er knyttet til omtrent dobbelt så høy MS-risiko, men utgangspunktet er lavt: I en dansk studie fikk omtrent fire av tusen med gjennomgått kyssesyke MS i løpet av drøyt 20 år.

Hva betyr det at EBV gir 32 ganger høyere risiko for MS?

Tallet sammenligner EBV-smittede med de få som aldri får viruset, og som nesten aldri får MS. Siden rundt 95 prosent av voksne har hatt EBV, er din risiko omtrent som befolkningens – under tre av tusen nordmenn lever med MS.

Øker kyssesyken risikoen for kreft?

Risikoen for Hodgkins lymfom med EBV i svulsten er noe høyere de første årene etter kyssesyken, men gjelder svært få. Totalt sett fikk de som hadde hatt kyssesyken, ikke mer kreft enn forventet i den store dansk-svenske studien.

Bør jeg ta blodprøver eller gå til kontroll etter kyssesyken?

Nei, det finnes ingen anbefalt screening for MS eller kreft etter vanlig kyssesyke. Gå til lege ved nye eller vedvarende symptomer, som synsforstyrrelser, nummenhet som varer over et døgn eller lymfeknuter som ikke går tilbake.