Atypiske lymfocytter og blodbildet ved kyssesyken

Av Kyssesyken.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Atypiske lymfocytter er aktiverte, uvanlig store hvite blodceller som dukker opp i blodet under kyssesyken. De er ikke tegn på noe farlig – tvert imot er de et klassisk kjennetegn ved sykdommen og selve grunnen til det medisinske navnet mononukleose. Sammen med et generelt høyt antall lymfocytter utgjør de et blodbilde som gir legen et sterkt holdepunkt for diagnosen.

Ser du «atypiske lymfocytter» på et prøvesvar, er det lett å bli bekymret av ordet «atypisk». I denne artikkelen forklarer vi hva disse cellene egentlig er, hvorfor de oppstår ved kyssesyken, hva blodbildet ellers viser, og hvorfor funnet som regel er beroligende snarere enn urovekkende.

Hva er lymfocytter?

Lymfocytter er en type hvite blodceller og en viktig del av immunforsvaret. De hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner, blant annet virus. Normalt utgjør de en viss andel av de hvite blodcellene, men ved enkelte infeksjoner endres både antallet og utseendet deres.

Ved kyssesyken angriper Epstein-Barr-viruset først en type lymfocytter kalt B-celler. Immunforsvaret svarer med å aktivere en annen type, T-cellene, for å bekjempe infeksjonen. Det er denne kraftige immunreaksjonen som gir de typiske symptomene ved kyssesyken – og som samtidig setter tydelige spor i blodet.

Hva gjør en lymfocytt «atypisk»?

Når T-cellene aktiveres for å bekjempe EBV, endrer de utseende. De blir større, får mer cytoplasma (cellevæske) og en cellekjerne som ser annerledes ut enn hos hvilende lymfocytter. I mikroskopet fremstår de derfor som «atypiske» eller «reaktive». Ordet «atypisk» beskriver altså bare at cellene ser uvanlige ut – det betyr ikke at de er kreftceller eller noe farlig.

Disse aktiverte cellene er faktisk et tegn på at immunforsvaret jobber som det skal mot infeksjonen. Ved kyssesyken kan en betydelig andel av lymfocyttene være atypiske, og nettopp dette funnet er et klassisk kjennetegn på sykdommen. Det er viktig at prøvesvaret leses av noen som kjenner sammenhengen, slik at det tolkes riktig i lys av symptomene.

I praksis oppdages de atypiske lymfocyttene når blodet studeres i mikroskop, enten manuelt av en bioingeniør eller ved at et automatisk analyseapparat flagger uvanlige celler for nærmere granskning. Et prøvesvar kan derfor nevne «reaktive lymfocytter» eller «atypiske lymfocytter» som en beskrivelse av det man ser. Dette er en helt vanlig del av blodutredningen ved en mistenkt virusinfeksjon som kyssesyken.

Hvorfor heter det mononukleose?

Det medisinske navnet på kyssesyken er infeksiøs mononukleose. «Mono» betyr én, og «nukleus» betyr cellekjerne – navnet viser til de mange enkjernede, aktiverte cellene man ser i blodet under sykdommen. Det var altså blodbildet som ga sykdommen navnet, lenge før man forsto at EBV var årsaken.

Denne historiske forbindelsen mellom blodfunnet og navnet forklarer hvorfor blodbildet fortsatt står så sentralt i diagnostikken. Selv i dag er de atypiske lymfocyttene et av de første tegnene som får en lege til å tenke på kyssesyken, sammen med det kliniske bildet fra legeundersøkelsen.

Hva viser blodbildet ellers?

De atypiske lymfocyttene er bare én del av blodbildet ved kyssesyken. Ofte ser man også et generelt høyt antall lymfocytter (lymfocytose), det vil si at lymfocyttene utgjør en større andel av de hvite blodcellene enn normalt. Sammen gir dette et ganske karakteristisk mønster.

I tillegg er betennelsesprøven CRP ofte normal eller bare lett forhøyet, i motsetning til ved en kraftig bakteriell halsbetennelse. Leverprøvene er gjerne lett forhøyede. Blodplater og røde blodceller vurderes også; i sjeldne tilfeller kan kyssesyken påvirke disse. Hele bildet tolkes samlet, noe vi går grundigere gjennom under blodprøver ved kyssesyken.

Kan atypiske lymfocytter bety noe annet?

Atypiske lymfocytter er mest kjent fra kyssesyken, men de er ikke helt eksklusive for EBV. Liknende reaktive celler kan opptre ved enkelte andre virusinfeksjoner, som cytomegalovirus (CMV), toksoplasmose og noen ganger andre virus. Derfor tolkes funnet alltid sammen med antistofftester og det kliniske bildet, ikke isolert.

Mange blir bekymret fordi ordet «atypisk» kan minne om noe alvorlig. Det er verdt å understreke at reaktive lymfocytter ved kyssesyken er noe helt annet enn de unormale cellene man kan se ved blodkreft. Ved uvanlige eller vedvarende blodforandringer vil legen likevel gjøre en grundig vurdering for å utelukke sjeldnere tilstander, noe vi omtaler under kyssesyken, lymfom og leukemi. For de aller fleste er de atypiske lymfocyttene et helt forventet og ufarlig ledd i tilfriskningen.

Går blodbildet tilbake til normalt?

Ja. Etter hvert som du blir frisk, roer immunforsvaret seg, og blodbildet normaliseres. De atypiske lymfocyttene forsvinner gradvis, og antallet lymfocytter faller tilbake til det vanlige. Dette skjer som regel over uker, i takt med at den akutte fasen gir seg og du går inn i rekonvalesensen.

Hos noen tar det litt tid før alt er helt normalt, og lett forhøyede leverprøver kan henge igjen en stund. Dette er sjelden grunn til bekymring i seg selv. Er du usikker på hva prøvesvarene dine betyr, er det legen som best kan tolke dem i sammenheng med hvordan du har det. Du kan lese mer om tilfriskning under når kyssesyken er over.

Det er også verdt å huske at blodbildet endrer seg gjennom forløpet. En prøve tatt helt i starten kan se annerledes ut enn en tatt noen dager senere, når immunreaksjonen er på sitt sterkeste. Derfor tolkes funnet av atypiske lymfocytter alltid sammen med hvor langt du er i sykdommen, symptomene dine og de øvrige prøvene – ikke som et isolert tall. Denne helhetsvurderingen er kjernen i hvordan legen bruker blodbildet for å komme frem til diagnosen kyssesyken.

Ofte stilte spørsmål

Er atypiske lymfocytter farlige?

Nei. Atypiske lymfocytter er aktiverte immunceller som er et helt vanlig og ufarlig tegn på kyssesyken. De viser at immunforsvaret jobber mot viruset, og de forsvinner igjen når du blir frisk. Ordet «atypisk» betyr bare at cellene ser uvanlige ut.

Betyr atypiske lymfocytter at jeg har blodkreft?

Nei. Reaktive lymfocytter ved en virusinfeksjon som kyssesyken er noe helt annet enn cellene ved blodkreft. Ved uvanlige eller vedvarende funn gjør legen likevel en grundig vurdering. Les mer under kyssesyken, lymfom og leukemi.

Kan andre sykdommer gi atypiske lymfocytter?

Ja. Liknende celler kan ses ved enkelte andre virusinfeksjoner, som CMV og toksoplasmose. Derfor tolkes funnet sammen med antistofftester og det kliniske bildet, ikke alene.

Hvor lenge varer forandringene i blodet?

Blodbildet normaliseres vanligvis over uker etter hvert som du blir frisk. De atypiske lymfocyttene forsvinner gradvis, mens lett forhøyede leverprøver kan henge igjen litt lenger. Dette er sjelden grunn til bekymring.