Om kyssesyken

Kan man få kyssesyken flere ganger, eller kan den blusse opp igjen?

Om immunitet og reaktivering av EBV.

Av Kyssesyken.com-redaksjonen · Oppdatert november 2026

Normalt kan man ikke få kyssesyken flere ganger. Etter gjennomgått sykdom er du som regel immun, og Folkehelseinstituttet beskriver immuniteten som livslang. Epstein-Barr-viruset (EBV) blir riktignok liggende latent («i dvale») i kroppen resten av livet og kan våkne igjen, men hos friske gir det nesten aldri ny kyssesyke. Kommer plagene tilbake, skyldes det oftest at du har gjort for mye for tidlig, en annen infeksjon eller langvarig utmattelse.

Elektronmikroskopbilde av virus ved en celle

Mange som har vært gjennom en lang og slitsom kyssesyke, gruer seg for en ny runde – eller lurer på om sykdommen har blusset opp igjen når formen svikter etter noen uker. Her forklarer vi hvorfor du som regel bare får kyssesyken én gang, hva latens og reaktivering betyr, og hvorfor tilbakevendende symptomer nesten alltid har en annen forklaring. Vi går også gjennom de sjeldne unntakene og når du bør kontakte lege.

Kort oppsummert

Flere ganger?
Normalt nei – man blir som regel immun
Viruset
Blir liggende latent i kroppen livet ut
Reaktivering
Skjer, men gir nesten aldri ny sykdom hos friske
Plagene tilbake?
Oftest for tidlig aktivitet, ny infeksjon eller utmattelse
Unntak
Svekket immunforsvar – og helt unntaksvis hos friske
Lignende sykdom
Kan skyldes et annet virus, som CMV

Hvorfor man vanligvis bare får kyssesyken én gang

Når kroppen møter Epstein-Barr-viruset for første gang, setter immunforsvaret i gang en kraftig reaksjon. Etter den akutte infeksjonen sitter du igjen med et immunologisk «minne»: antistoffer og spesialiserte hvite blodceller (hukommelsesceller) som kjenner igjen viruset. Dette minnet slår raskt ned på viruset før det rekker å gi ny sykdom. Folkehelseinstituttet skriver at gjennomgått sykdom gir livslang immunitet, og Helsenorge at de aller fleste blir immune etter første smitte.

Immuniteten forklarer også hvorfor kyssesyken først og fremst rammer ungdom og unge voksne. Ifølge Norsk Helseinformatikk tyder studier på at rundt ni av ti voksne blir smittet med EBV i løpet av livet, de fleste allerede i barndommen og ofte uten å merke det. Den som har hatt viruset, er beskyttet, og derfor er det uvanlig at eldre voksne får det klassiske sykdomsbildet. Mer om aldersmønsteret finner du i artikkelen om hvem som får kyssesyken.

For deg betyr det at du etter en gjennomgått kyssesyke kan leve som før – kysse, dele glass og være tett på andre – uten å frykte å bli smittet på nytt. Immuniteten gjelder likevel bare EBV, ikke andre virus som kan gi et lignende sykdomsbilde. Det kan forklare noen av de tilsynelatende «doble» tilfellene.

EBV blir liggende latent i kroppen

Selv om du blir immun, forsvinner ikke viruset. EBV tilhører herpesvirusfamilien, og et fellestrekk ved disse virusene er at de aldri forlater kroppen helt. Etter den akutte fasen trekker viruset seg tilbake til en type hvite blodceller som kalles B-lymfocytter. Der ligger det i en hvilende tilstand – latens – resten av livet.

Det latente viruset gjør ingen skade hos friske, og du merker ingenting til det i hverdagen. Immunforsvaret holder det under oppsikt, og det er derfor du både bærer viruset og er beskyttet mot ny sykdom. Det finnes ingen behandling som fjerner latent EBV, men det trengs heller ikke. Vi forklarer mekanismene grundigere i artikkelen om latent EBV og reaktivering.

EBV er i store studier knyttet til enkelte sykdommer senere i livet, blant annet multippel sklerose (MS) og noen sjeldne kreftformer. Det er noe helt annet enn at kyssesyken blusser opp igjen. Siden nesten alle voksne bærer viruset, mens disse sykdommene er sjeldne, er risikoen for den enkelte svært lav. Les mer i artikkelen om EBV, MS og kreft.

Hva betyr reaktivering – og hvorfor gir den sjelden ny sykdom?

Fra tid til annen kan det latente viruset «våkne» og formere seg litt igjen. Det kalles reaktivering. Hos friske skjer dette som regel helt umerkelig: immunforsvaret rydder raskt opp, og du får ingen symptomer. Norsk Helseinformatikk påpeker at reaktivering som gir sykdom, er sjelden ved kyssesyken, i motsetning til enkelte andre herpesvirus – som viruset bak forkjølelsessår på leppene, som mange får igjen og igjen.

Det er nyttig å skille mellom to ting. Et nytt tilfelle av kyssesyken vil si det klassiske sykdomsbildet med kraftig vond hals, feber og hovne lymfeknuter (kjertler). En reaktivering vil si at viruset du allerede bærer, blir aktivt en periode – hos friske nesten alltid uten at du merker noe. Reaktivering er altså ikke det samme som å bli syk på nytt, og det er ikke ny smitte utenfra.

Den viktigste følgen av reaktivering er at du i perioder kan skille ut virus i spyttet. Ifølge FHI skilles viruset ut i spyttet i lang tid etter selve infeksjonen, kanskje opptil ett år, og senere kan reaktivering gi nye perioder med utskillelse. Det er en av grunnene til at det finnes friske smittebærere som smitter andre uten selv å være syke. I praksis betyr det lite, fordi de fleste rundt deg allerede er immune.

Tilbakefall etter for tidlig aktivitet

Når noen tror kyssesyken har blusset opp igjen, er forklaringen ofte at de har begynt for tidlig. Formen kan svinge mye i ukene etter den akutte fasen, og noen opplever at trettheten og sykdomsfølelsen kommer tilbake for fullt etter en lang skoledag, en treningsøkt eller en kveld ute. Dette er et tilbakefall i formen i det samme sykdomsforløpet, ikke en ny infeksjon.

Norsk Helseinformatikk anbefaler å unngå hard fysisk aktivitet så lenge du føler deg i dårlig form, eller så lenge lever og milt er forstørret. For de fleste er rundt tre til fire uker uten krevende trening fornuftig, og ved pågående symptomer bør treningen begrenses. Kontaktidrett og aktiviteter med fare for støt mot magen bør vente til legen mener det er trygt, på grunn av risikoen for at milten sprekker. Det er derimot ikke holdepunkter for at moderat aktivitet er uheldig når du føler deg frisk nok.

Det beste vernet mot tilbakefall er å trappe opp gradvis. Øk litt om gangen, og ta et skritt tilbake hvis du blir tydelig dårligere dagen etter. Unngå mønsteret der du ligger helt i ro noen dager og så prøver å ta igjen alt på én gang. Konkrete råd finner du i artiklene om rekonvalesens etter kyssesyken og trening etter kyssesyken.

Hva tilbakevendende plager oftere skyldes

Får du vond hals og feber igjen etter at du har vært frisk en stund, er den mest sannsynlige forklaringen en helt ny infeksjon. Vanlige forkjølelsesvirus og streptokokkhals kan gi plager som minner om kyssesyken, særlig den vonde halsen. Kommer halsbetennelsen tilbake gang på gang med friske perioder imellom, peker det mot gjentatt halsbetennelse med andre årsaker, ikke mot EBV.

Streptokokker kan også dukke opp mens du har kyssesyken. Ifølge Norsk Helseinformatikk kan kyssesyken og streptokokkhals i noen få tilfeller foreligge samtidig, og da behandles bakterieinfeksjonen med vanlig penicillin. Samtidig kan man være bærer av streptokokker uten at bakteriene er årsaken til plagene, så legen må vurdere helheten. Les mer om forskjellene i artikkelen om kyssesyken og halsbetennelse.

Det kan også lønne seg å tenke tilbake på den første sykdommen. Ble diagnosen stilt bare ut fra symptomene, uten blodprøver, er det ikke sikkert at det var EBV. Spesifikk EBV-serologi kan vise om du har hatt infeksjonen tidligere, og om en ny sykdom er fersk EBV eller noe annet. Tabellen gir en oversikt over de vanligste forklaringene.

Det du oppleverMest sannsynlig forklaringHva du kan gjøre
Sliten og syk igjen etter mye aktivitet de første ukeneTilbakefall i formen i samme forløpTrapp ned, og øk deretter gradvis
Ny vond hals og feber etter flere friske ukerNy infeksjon, for eksempel forkjølelse eller streptokokkerKontakt lege ved høy feber eller sterke halssmerter
Kyssesyke-lignende sykdom senere i livetEt annet virus, for eksempel CMVBlodprøver kan avklare årsaken
Utmattelse som varer i månederLangvarig utmattelse etter infeksjonenOppfølging hos fastlegen
Nye plager ved svekket immunforsvarReaktivering kan få betydningTa kontakt med legen som følger deg opp

Kyssesyke-lignende sykdom fra et annet virus

Det samme sykdomsbildet – vond hals, feber, hovne kjertler og uttalt tretthet – kan i sjeldnere tilfeller skyldes andre mikrober enn EBV. Den vanligste er cytomegalovirus (CMV), et annet herpesvirus som kan gi en nesten lik mononukleose. Sjeldnere kan toksoplasmose gi et lignende bilde.

Immuniteten du fikk mot EBV, beskytter ikke mot CMV. Har du hatt kyssesyken én gang, kan du derfor i teorien senere få en «kyssesyke» av et annet virus. Det er uvanlig, men kan forklare enkelte tilfeller der noen ser ut til å få sykdommen to ganger. Blodprøver kan avklare hvilket virus som står bak, og vi beskriver fremgangsmåten i artikkelen om hvordan diagnosen stilles.

Langvarig utmattelse er ikke en ny kyssesyke

Mange forveksler et langt forløp med en oppblussing. Det er normalt å være sliten i uker etter at feberen og halssmertene har gitt seg. Ifølge FHI kan en mindre andel være slappe og ha lavere energinivå i en lengre periode, gjerne to til seks måneder. Denne trettheten er et tegn på at kroppen fortsatt henter seg inn, ikke på at viruset er aktivt igjen.

Hos et mindretall – særlig ungdom – henger utmattelsen igjen enda lenger. Kyssesyken er en av de best dokumenterte utløserne av postinfeksiøs utmattelse, som vi omtaler i artikkelen om langvarig tretthet og ME. Mange opplever også hjernetåke og konsentrasjonsvansker i etterkant. Heller ikke dette betyr at sykdommen har kommet tilbake, men plagene bør tas på alvor og følges opp hos lege.

Unntakene: svekket immunforsvar og kronisk aktiv EBV

Hos personer med svekket immunforsvar er bildet et annet. Norsk Helseinformatikk skriver at ny sykdom oftest ses hos personer med immunsvikt eller hos dem som får immundempende behandling. FHI peker særlig på transplanterte, personer med aids og personer med medfødt immunsvikt som grupper der EBV kan gi alvorlige infeksjoner. Disse følges tettere av lege, blant annet med PCR-test som påviser arvestoff fra viruset i blodet.

Norsk Helseinformatikk nevner også at ny kyssesyke helt unntaksvis kan oppstå hos ellers friske, måneder eller mange år etter første episode. Det er så sjeldent at det ikke bør prege hverdagen etter en gjennomgått sykdom. For friske er sjansen for en ny runde svært liten.

Kronisk aktiv EBV-infeksjon (CAEBV) er en egen og svært sjelden tilstand der viruset holder seg aktivt over lang tid, vanligvis mer enn seks måneder. Den gir blant annet vedvarende feber, forstørrede lymfeknuter, forstørret milt og lever og unormale blodprøver, og den krever utredning ved sykehus. Dette er noe helt annet enn den vanlige slitenheten etter kyssesyken, og de fleste leger møter sjelden eller aldri et tilfelle.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen hvis du får tilbakevendende feber, hvis slitenheten ikke gir seg etter flere uker, eller hvis lymfeknutene på halsen holder seg hovne over lang tid. Det samme gjelder hvis du var i klar bedring og så ble tydelig dårligere igjen, eller hvis du har svekket immunforsvar og får nye symptomer. Legen kan vurdere om det trengs nye blodprøver eller annen oppfølging for å finne årsaken.

Milten kan være forstørret i noen uker etter sykdommen, og risikoen for at den sprekker er størst de første tre ukene. Plutselige, sterke smerter øverst til venstre i magen, gjerne med utstråling mot venstre skulder, kan være tegn på sprukket milt og krever akutt hjelp. Det samme gjelder kraftig pustebesvær eller store svelgvansker på grunn av svært hovne mandler. Les mer om faretegnene i artikkelen om når du bør kontakte lege.

Ved plutselige, sterke smerter øverst til venstre i magen eller opp mot venstre skulder (mulig sprukket milt), kraftig pustebesvær eller raskt fallende allmenntilstand – ring 113. Trenger du rask vurdering ellers, kontakt legevakt på 116 117.

Ofte stilte spørsmål

Kan man få kyssesyken to ganger?

Normalt ikke. Etter gjennomgått kyssesyken er man som regel immun mot ny sykdom fra Epstein-Barr-viruset. Ny kyssesyke forekommer helt unntaksvis, oftest ved svekket immunforsvar. Et lignende sykdomsbilde senere kan skyldes et annet virus, som CMV.

Kan kyssesyken blusse opp igjen etter noen uker?

Det som føles som en oppblussing, er oftest et tilbakefall i formen fordi du har gjort for mye for tidlig. Det er en del av det samme forløpet, ikke ny sykdom. Trapp ned og øk aktiviteten gradvis, og kontakt lege hvis du blir tydelig dårligere.

Kan reaktivering av EBV smitte andre?

Ja. Ved reaktivering kan du skille ut virus i spyttet uten selv å merke noe, og dermed være en frisk smittebærer. Les mer om hvor lenge man er smittsom.

Kan en blodprøve vise om jeg har hatt kyssesyken før?

Ja. Spesifikk EBV-serologi kan skille en fersk infeksjon fra en du har hatt tidligere. Det er nyttig hvis du er usikker på om den første sykdommen virkelig var kyssesyken.

Hvorfor føler jeg meg fortsatt syk lenge etter kyssesyken?

Oftest skyldes det langvarig tretthet etter infeksjonen, ikke at viruset er aktivt igjen. Ifølge FHI kan en mindre andel være slappe i to til seks måneder. Blir du ikke bedre, bør du kontakte lege.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert november 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Ved akutte, alvorlige symptomer – ring 113.