Ordliste – kyssesyken og mononukleose A–Å

Møter du et ord du ikke kjenner? Her forklarer vi de vanligste medisinske begrepene om kyssesyken (mononukleose) på en enkel måte. Begrepene er også lenket automatisk der de dukker opp i artiklene.

A

Ampicillin/amoksicillin: Penicillintyper som ofte gir utslett hos personer med kyssesyken. Se utslett etter antibiotika.
Antistoff: Protein som immunforsvaret lager for å bekjempe en bestemt mikrobe.
Antiviral behandling: Medisiner rettet mot virus – sjelden aktuelt ved kyssesyken. Se antivirale midler mot EBV.
Atypiske lymfocytter: Aktiverte, uvanlig store lymfocytter som ses i blodet ved kyssesyken. Se atypiske lymfocytter.

C

CRP: En betennelsesmarkør i blodet, ofte lav eller normal ved kyssesyken. Se CRP ved kyssesyken.
Cytomegalovirus (CMV): Et herpesvirus som kan gi et sykdomsbilde svært likt kyssesyken. Se cytomegalovirus (CMV).

D

Dråpesmitte: Smitte via små dråper fra munn og svelg ved hoste, nysing eller nærkontakt.

E

Epstein-Barr-virus (EBV): Herpesviruset som forårsaker de aller fleste tilfellene av kyssesyken. Se Epstein-Barr-viruset.

F

Faryngitt: Betennelse i svelget, som gir vond hals.

G

Gulsott: Gulfarging av hud og øyne ved leverpåvirkning (ikterus). Se leverpåvirkning og gulsott.

H

Hepatitt: Betennelse i leveren.
Herpesvirus: En virusfamilie som blir liggende latent i kroppen livet ut. EBV er ett av dem.
Heterofile antistoffer: Antistoffer som påvises i Monospot-testen ved kyssesyken.
Hoaglands tegn: Hovne øyelokk som kan opptre tidlig i forløpet. Se Hoaglands tegn.

I

Immunforsvar: Kroppens forsvar mot infeksjoner. Se EBV og immunforsvaret.
Immunsvekkelse: Nedsatt immunforsvar. Se kyssesyken ved svekket immunforsvar.
Inkubasjonstid: Tiden fra man blir smittet til symptomene kommer – 4–6 uker ved kyssesyken. Se inkubasjonstid.

K

Kjertelfeber: Et eldre norsk navn på kyssesyken, etter de hovne lymfeknutene («kjertlene»).
Kortikosteroider (kortison): Betennelsesdempende medisin som bare brukes i spesielle tilfeller ved kyssesyken. Se kortison ved kyssesyken.

L

Latent infeksjon: Når et virus ligger «i dvale» i kroppen uten å gi symptomer.
Leverenzymer (ALAT/ASAT): Blodprøver som kan være forhøyet når leveren er påvirket. Se forhøyde leverprøver.
Lymfadenopati: Hovne eller forstørrede lymfeknuter.
Lymfeknute: Liten «kjertel» som er en del av immunforsvaret. Hovner ofte ved infeksjon. Se hovne lymfeknuter.
Lymfocytt: En type hvit blodcelle som er sentral i immunforsvaret.

M

Makulopapuløst utslett: Et flekkete, litt knudrete utslett, for eksempel etter penicillin ved kyssesyken.
ME (kronisk utmattelsessyndrom): En tilstand med langvarig, invalidiserende utmattelse. Se langvarig tretthet og ME.
Milt: Organ øverst til venstre i buken. Kan bli forstørret ved kyssesyken. Se forstørret milt.
Miltruptur: Sprukket milt – en sjelden, men alvorlig komplikasjon. Se miltruptur.
Mononukleose: Det medisinske navnet på kyssesyken. En virusinfeksjon som gir mange «atypiske» lymfocytter i blodet. Les mer i mononukleose forklart.
Monospot-test: En rask blodtest som påviser heterofile antistoffer. Se Monospot-test.

P

PCR: En metode som påviser virusets arvestoff direkte. Se PCR-test for EBV.
Petekkier: Små, punktformede blødninger, for eksempel i ganen. Se flekker i ganen.
Postinfeksiøs utmattelse: Langvarig tretthet som henger igjen etter en infeksjon.

R

Reaktivering: Når et latent (sovende) virus våkner til liv igjen, ofte ved svekket immunforsvar.
Rekonvalesens: Perioden med bedring og gradvis opptrapping etter en sykdom. Se rekonvalesens.

S

Serologi: Blodprøver som måler antistoffer mot et virus. Se EBV-antistoffer og serologi.
Splenisk forsiktighet: Å unngå kontaktidrett og tunge løft mens milten kan være forstørret. Se trening etter kyssesyken.
Splenomegali: Den medisinske betegnelsen på forstørret milt.
Streptokokker: Bakterier som er en vanlig årsak til vond hals (streptokokkhals). Se kyssesyken vs. streptokokkhals.

T

Tonsiller: Mandlene bakerst i munnen og svelget.
Tonsillitt: Betennelse i mandlene (mandelbetennelse).

V

VCA og EBNA: EBV-antistoffer legen bruker for å skille fersk fra gjennomgått infeksjon (VCA-IgM, VCA-IgG og EBNA). Se tolkning av EBV-prøvesvaret.