Historien om kyssesyken

Av Kyssesyken.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Historien om kyssesyken strekker seg over mer enn hundre år. Sykdommen ble beskrevet før noen visste hva som forårsaket den, og fikk det medisinske navnet «mononukleose» etter et funn i blodet. Først på 1960-tallet ble Epstein-Barr-viruset oppdaget og koblet til sykdommen. Siden har forskningen avslørt mye om hvordan viruset oppfører seg og hvilke andre sykdommer det er knyttet til.

Å kjenne historien bak kyssesyken gir en dypere forståelse av sykdommen og hvorfor den har de navnene den har. I denne artikkelen følger vi den medisinske reisen fra de første beskrivelsene av en gåtefull feber med hovne kjertler, via oppdagelsen av viruset, til dagens kunnskap om Epstein-Barr-viruset og forskningen som fortsatt pågår. Historien viser hvordan medisinsk innsikt bygges opp stein for stein.

De første beskrivelsene av sykdommen

Lenge før noen kjente viruset bak kyssesyken, hadde leger lagt merke til et karakteristisk sykdomsbilde: unge mennesker som fikk feber, kraftig vond hals og påfallende hovne kjertler på halsen. Sykdommen ble på 1800-tallet og tidlig 1900-tall gjerne kalt «kjertelfeber», nettopp fordi de hovne lymfeknutene var så typiske. Man forsto at det var en infeksjon, men ikke hva som forårsaket den.

Legene som beskrev tilstanden, la merke til at den særlig rammet ungdom og unge voksne, og at den ofte varte lenger enn en vanlig halsinfeksjon. Den uttalte trettheten var et gjennomgående trekk allerede i de tidlige beskrivelsene. Sykdommen var altså godt kjent klinisk lenge før den fikk en forklaring, og den utfordret legene fordi den ikke lot seg behandle med datidens midler.

Navnet mononukleose oppstår

Et viktig gjennombrudd kom da leger begynte å undersøke blodet til pasientene under mikroskop. De oppdaget et stort antall spesielle hvite blodceller med én stor cellekjerne – det vi i dag kaller atypiske lymfocytter. Ut fra dette funnet fikk sykdommen det medisinske navnet «infeksiøs mononukleose», altså en infeksjon med mange encellede blodceller. Vi forklarer navnet nærmere i artikkelen om mononukleose forklart enkelt.

Litt senere ble det oppdaget at pasientene ofte hadde en spesiell type antistoffer i blodet, såkalte heterofile antistoffer. Dette funnet la grunnlaget for en av de første praktiske testene for sykdommen, som senere utviklet seg til den hurtigtesten vi kjenner i dag. Med disse funnene kunne legene endelig skille kyssesyken fra andre sykdommer med lignende symptomer, selv om de fortsatt ikke visste hva som forårsaket den.

Epstein-Barr-viruset blir oppdaget

Den store brikken som manglet, var årsaken. Den kom på plass på 1960-tallet, da forskere som studerte en sjelden kreftform hos barn i Afrika – Burkitt-lymfom – fant et hittil ukjent virus i kreftcellene. Viruset ble oppkalt etter to av forskerne, Anthony Epstein og Yvonne Barr, og fikk navnet Epstein-Barr-viruset. Det var det første viruset som ble knyttet til en kreftform hos mennesker.

Kort tid etter ble det ved en tilfeldighet oppdaget at det samme viruset også forårsaket kyssesyken. Dermed falt bitene på plass: den lenge kjente «kjertelfeberen» eller mononukleosen skyldtes Epstein-Barr-viruset. Denne oppdagelsen knyttet sammen en vanlig, ufarlig ungdomssykdom og en sjelden kreftform gjennom ett og samme virus – en sammenheng som skulle vise seg å bli et viktig forskningsfelt. Du kan lese mer om viruset i artikkelen om Epstein-Barr-viruset.

Fra folkelig navn til «kyssesyken»

Parallelt med den medisinske utviklingen fikk sykdommen sitt folkelige navn. Fordi viruset smitter via spytt, og fordi den klassiske sykdommen rammer ungdom og unge voksne i en alder da nærkontakt og kyssing hører med, ble «kyssesyken» det navnet folk flest brukte. På engelsk oppsto tilsvarende «the kissing disease». Navnet er treffende for én smittevei, men litt misvisende, siden man kan smittes på mange andre måter.

Vi går grundigere inn på navnet og misforståelsene rundt det i artikkelen om hvorfor det heter kyssesyken. At sykdommen har både et folkelig og et medisinsk navn, sier noe om hvordan medisinsk kunnskap oversettes til dagligtale: fagfolk trenger presise begreper, mens folk flest trenger navn som er lette å huske og forteller noe kjent fra hverdagen.

Ny kunnskap – EBV og andre sykdommer

Etter at viruset ble oppdaget, har forskningen fortsatt å avdekke koblinger mellom Epstein-Barr-viruset og andre sykdommer. Viruset er blitt assosiert med enkelte sjeldne kreftformer, som Burkitt-lymfom, kreft i nese-svelg-området og noen tilfeller av Hodgkins lymfom. De siste årene har store studier også pekt på en sterk sammenheng mellom EBV og multippel sklerose (MS), noe som har fått mye oppmerksomhet.

Her er det viktig å beholde perspektivet: nesten alle voksne har hatt EBV, mens disse sykdommene er sjeldne, og den individuelle risikoen for den enkelte er svært lav. At forskningen finner slike sammenhenger, betyr ikke at det å ha hatt kyssesyken er farlig. Vi gir en nyansert gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i artikkelen om EBV, MS og kreft. Denne forskningen er også en viktig drivkraft bak arbeidet med en vaksine.

Hvordan diagnostikken utviklet seg

Historien om kyssesyken er også en historie om stadig bedre måter å påvise den på. Fra de første observasjonene av atypiske lymfocytter i mikroskopet, via oppdagelsen av de heterofile antistoffene som ga grunnlag for de tidlige hurtigtestene, til dagens spesifikke EBV-serologi, har legene fått stadig sikrere verktøy. Tidligere kunne kyssesyken lett forveksles med andre halsinfeksjoner; i dag kan man som regel bekrefte diagnosen trygt.

Denne utviklingen har praktisk betydning. Med sikker diagnostikk kan legen skille kyssesyken fra en bakteriell streptokokkhals og dermed unngå unødvendig antibiotika, som ved kyssesyken kan gi utslett. Historien viser hvordan grunnforskning på viruset og utviklingen av praktiske tester går hånd i hånd, og til slutt kommer pasientene til gode i form av riktigere diagnose og behandling.

Kyssesyken i dag og veien videre

I dag er kyssesyken en godt forstått sykdom. Vi kjenner viruset, vet hvordan det smitter, kan stille sikker diagnose med blodprøver, og vet at behandlingen handler om å lindre plagene mens kroppen ordner opp selv. Det finnes fortsatt ingen «kur», men det er sjelden nødvendig, siden de aller fleste blir helt friske av seg selv.

Det viktigste området for videre forskning er arbeidet med en vaksine mot EBV. En slik vaksine kunne både forebygge kyssesyken og potensielt redusere risikoen for noen av de EBV-assosierte sykdommene. Foreløpig finnes ingen godkjent vaksine, men forskningen pågår aktivt. Historien om kyssesyken er dermed langt fra ferdigskrevet – den fortsetter så lenge vi lærer mer om viruset. For en samlet innføring i sykdommen, se artikkelen om hva kyssesyken er.

Ofte stilte spørsmål

Hvem oppdaget viruset bak kyssesyken?

Epstein-Barr-viruset ble oppdaget på 1960-tallet av forskere som studerte en sjelden kreftform. Viruset ble oppkalt etter to av dem, Anthony Epstein og Yvonne Barr. Kort tid etter ble det koblet til kyssesyken.

Hvorfor heter det mononukleose?

Navnet kommer fra et funn i blodet: et stort antall spesielle hvite blodceller med én stor cellekjerne. Sykdommen ble oppkalt etter dette synlige tegnet, ikke etter smitteveien. Les mer i mononukleose forklart enkelt.

Ble sykdommen kjent før viruset ble oppdaget?

Ja. Sykdommen ble beskrevet og kalt «kjertelfeber» lenge før årsaken var kjent, på grunn av de karakteristiske hovne kjertlene. Først på 1960-tallet ble Epstein-Barr-viruset identifisert som årsak.

Hva er det viktigste forskningen jobber med nå?

Et sentralt område er utviklingen av en vaksine mot Epstein-Barr-viruset, som kunne forebygge kyssesyken og muligens redusere risikoen for enkelte EBV-assosierte sykdommer. Les mer om vaksine mot EBV.